Return to site

Hvordan opplever studentene hjemmestudier?

I forbindelse med koronapandemiens utbrudd ble alle landets skoler og universiteter stengt den 12. mars. Fra å kunne bruke skolens områder til både undervisning og studering, foregår nå alt digitalt og hjemmefra. Hjemmekontorets fordeler og ulemper har blitt diskutert i lang tid. Denne artikkelen vil se nærmere på hvordan studentene vurderer hjemmekontor, hvilke betraktninger de har gjort rundt karaktersetting dette semesteret, samt hvordan skolene har behandlet prosessen.

Moritz Baumgärtner (QTEM masterstudent i Business Analytics ved Handelshøyskolen BI) og Emilie Westengen (Siviløkonomstudent ved Handelshøyskolen BI) trekker frem reisetid til og fra skolen som en av fordelene ved hjemmekontor. Hvor lang tid studenter bruker på å reise til skolen kan variere, men de aller fleste har sannsynligvis bespart tid som heller kan benyttes til skolearbeid og annet.

Videre påpeker begge at det kan føre til bedre og mer effektive måter å studere på, ved at man tvinges til å være enda mer strukturerte. I tillegg kan bedre studieteknikker oppdages ved at eksamensforberedelsene blir gjort annerledes. Fra et økonomisk perspektiv blir det også nevnt at penger spares ved at det er enklere å lage mat selv til enhver tid, i stedet for å benytte seg av butikk eller kantine i løpet av en lang dag på skolen.

På den annen side er det mer krevende å koordinere gruppearbeid og det er ofte færre forstyrrelsesmomenter på skolen enn hjemme. Begge deler gjør studiehverdagen mer utfordrende. I tillegg blir det lite variasjon ved kun å sitte hjemme, noe som kan tære på motivasjonen.

Axel Bøe (Siviløkonomstudent ved NHH) ser i motsetning til de to BI studentene få fordeler med hjemmekontor, annet enn at man slipper å smøre matpakke. Flere av de samme negative sidene påpekes, og særlig mangelen på sosial og faglig omgang med andre studenter fremheves. Det tillegges også at redusert motivasjon kan komme som en følge av dette sosiale fraværet.

Flere skoler har gjort endringer angående hvordan eksamener skal vurderes grunnet den nye situasjonen. Der BI har valgt å fortsette i stor grad med karakterer, har NHH gjort et skille mellom kvantitative og kvalitative fag, hvor de kvantitative fagene vil få vurderingen bestått eller ikke bestått.

Bøe fra NHH anser ikke dette som særlig positivt. Han mener det alltid vil være noen som setter pris på en slik ordning, men han antar at de fleste på NHH gjerne skulle fått karakterer i alle fagene. Særlig for masterstudenter kan det være ubeleilig å søke jobb kun med karakterer fra høstsemesteret. Bøe regner dog med at arbeidsgivere vil ha forståelse for dette, da det gjelder de aller fleste fra dette kullet.

Enkelte professorer ved NHH har også lagt til rette for muntlige høringer etter avlagt eksamen, der god kunnskap om pensum kan resultere i et brev signert av fagansvarlig som bekrefter dette. Dette er ingen form for karakter, men kan fungere som et insentiv til å legge ned ekstra arbeidsinnsats.

Avslutningsvis er de tre studentene relativt samstemte på at de respektive skolene har håndtert situasjonen ryddig og at det er en krevende og uviss tid for dem. Westengen påpeker dog at det har vært noe utydelighet vedrørende endring av eksamensdato, der noen eksamener først ble flytte til over sommeren, for så å bli flyttet tilbake igjen. Baumgärtner var i utgangspunktet på utveksling dette semesteret og har således ikke vært så mye tilstede på BI, men opplever at BI har håndtert spørsmål angående utveksling og lignende på en ryddig måte. På NHH var prosessen angående endring av vurderingsformer tidkrevende, men flere fagansvarlige tok ansvar tidlig og informerte studentene om deres tanker. Sammenlignet med andre skoler har Bøe inntrykk av at NHH har håndtert situasjonen godt.

All Posts
×

Almost done…

We just sent you an email. Please click the link in the email to confirm your subscription!

OK